Dette er en nybegynnerguide for deg som er helt ukjent med kryptovalutaer. Vi vil svare på noen av disse spørsmålene på et så enkelt språk som mulig: Hva er en kryptovaluta? Hvordan fungerer kryptovalutaer? Hvilke kryptovalutaer finnes det? Etter å ha lest denne guiden bør du ha en grunnleggende forståelse av hva kryptovalutaer er og hvilken funksjon de fyller.
Sammendrag
- Kryptovalutaer er en digital valuta som ikke kontrolleres av sentralbanker eller banker. De kontrolleres av alle
- Alle kryptovalutaer er basert på en form for desentralisering. Noen kryptovalutaer er mer desentraliserte enn andre
- Kryptovalutaer mangler mellomledd i transaksjonskjeden
- Kryptovalutaer er volatile og kan derfor ha ustabile priser fra dag til dag
Innehåll
En kryptovaluta, også kjent som krypto, er en digital valuta som ikke er utstedt av en sentralisert aktør som en sentralbank eller en bank. Kryptovalutaer har sitt eget pengesystem, noe som betyr at de ikke påvirkes av sentralbankrenter eller inflasjon.
Alle kryptovalutaer er basert på en form for desentralisering, noen mer enn andre. Bitcoin er fullstendig desentralisert og kontrolleres av alle, mens Solana eier 60 % av nettverket sitt selv. Desentralisering betyr at ingen bank kan hindre deg i å sende betalinger til hvem du vil, eller tillate en stat å tilbakekalle en transaksjon. Desentralisering gjør nettverket trygt.
Kryptovalutaer fjerner alle mellommennene i en transaksjon. Når du kjøper et par sko på en nettbutikk med bankkortet ditt, er det flere andre parter som må godkjenne eller videreformidle transaksjonen din.
Hvert mellomledd tar et gebyr for å opprettholde tjenesten sin. Ved internasjonale betalinger øker antallet mellomledd gebyrene ytterligere. Kryptovalutaer har ingen mellomledd fordi det er ett komplett system. Dette gjør det billigere, raskere og tryggere å bruke kryptovalutaer.
Kryptovalutaer er generelt volatile. Det er ikke uvanlig å se kursen på en kryptovaluta skyte opp eller falle med 10 prosent på én enkelt dag, noe som er sjeldent sammenlignet med andre verdipapirer. Dette skyldes at kryptovalutaer styres av markedskreftene basert på hvor mange som kjøper og selger til enhver tid.
Vi har skrevet en guide til hvordan du kjøpe kryptovaluta men først anbefaler vi at du leser denne guiden om hva kryptovalutaer er og hvordan de fungerer.
Ulike kryptovalutaer løser ulike problemer. Bitcoin vil konkurrere med dagens bank- og betalingssystemer, mens Ethereum er en verdensdator som gir selskaper et økonomisk insentiv til å lage desentraliserte apper. Vi fokuserer først og fremst på problemene Bitcoin og Ethereum løser fordi de er de to største kryptovalutaene målt i markedsverdi.
Mellomledd i en transaksjon står for 2 % av verdens BNP ifølge McKinseys årsrapport 2020. To prosent av den samlede verdien av alt forbruk i verden i 2020 utgjør 1,7 billioner dollar. Den eneste funksjonen disse mellommennene har, er å legge til rette for sin del av transaksjonen og deretter videreformidle den. 1,7 billioner dollar er en ublu sum penger for en tjeneste som kryptovalutaer utfører mye mer effektivt.
Uansett hvor mye bitcoin du sender, koster det i gjennomsnitt 15 dollar per transaksjon. Det tar et par timer før betalingen kommer frem, uansett hvor i verden du og mottakeren bor. I Bitcoins lynnettverk koster en transaksjon noen få øre, og det tar noen sekunder før den når frem til mottakeren.
Dagens betalingssystemer er utdaterte sammenlignet med kryptovalutaer som Bitcoin. I løpet av de siste to tiårene har vi sett at lokale systemer har blitt erstattet av internasjonale systemer, takket være digitalisering og globalisering. Nå tror vi absolutt ikke at bankene kommer til å opphøre å eksistere. Bitcoin vil være et alternativ som global verdensvaluta for dem som ønsker raske, sikre og billige transaksjoner ved siden av bankene.
På samme måte som Bitcoin fjerner tredjeparter fra en transaksjon, fjerner kryptovalutaer som Ethereum tredjeparter fra internettvirksomheter. La oss forklare med et eksempel. Uber er en tjeneste som kobler sammen folk som ønsker å komme seg fra A til B, med taxisjåfører. Uber vedlikeholder, utvikler og markedsfører tjenesten, mens taxisjåførene står for kjøringen.
Når drosjesjåføren har kjørt den reisende til den endelige destinasjonen, får drosjesjåføren betalt av den reisende. Uber tar et gebyr på rundt 25 % per reise. Med Ethereum er det mulig å fjerne både avgiften og Uber fra ligningen. Den er basert på smartkontraktsteknologi. Med smartkontrakter er det ikke behov for en sentralisert operatør eller tredjepart for å opprettholde taxitjenesten, ettersom kontrakten er trygt lagret i blokkjeden.
Det finnes flere måter selskaper kan tjene penger på å lage desentraliserte applikasjoner. En vanlig måte er å gjøre en pre-mine, slik at skaperne kan fortsette å utvikle tjenesten, betale lønninger og utgifter med mer. En annen måte er å opprette en DAO. Ved å fjerne sentraliserte aktører fra en rekke ulike typer virksomheter vil det oppstå ny innovasjon som til syvende og sist gir merverdi for forbrukerne.
Verdensbanken rapporterer at 31 % av verdens voksne befolkning ikke har en bankkonto. Den vanligste grunnen til at de ikke har bankkonto, er at de ikke har råd til det. Et flertall av dem som ikke har bankkonto, er kvinner. Flertallet av kvinnene som ikke har bankkonto, har heller ikke egen inntekt, men er avhengige av at familien forsørger dem. De fleste som ikke har bank, bor på landsbygda.
Dette er problematisk. Når man ikke har egen bankkonto, er man avhengig av kontanter, som vanligvis er i begrenset omløp på landsbygda. Uten bankkonto har man ikke alltid kontroll over egen økonomi, og man er avhengig av familien eller partneren sin. En bankkonto åpner muligheter for handel og kapitalinvesteringer. Det gir folk et verktøy for å tenke langsiktig, investere i seg selv og få belønning i fremtiden i stedet for her og nå.
Kryptovalutaer er basert på sitt eget pengesystem, noe som betyr at folk i utviklingsland ikke nødvendigvis trenger å lide like mye av hyperinflasjon hvis de har en del av beholdningen sin i kryptovalutaer. Kryptovalutaer har den høyeste adopsjonsraten i utviklingsland som sliter med inflasjonsproblemer i den innenlandske valutaen, som Nigeria og Venezuela.
Til tross for at bare 31 % av alle voksne har en bankkonto, eier 50 % av alle voksne i verden en smarttelefon. Det betyr at flere mennesker har tilgang til smarttelefoner og internett enn bankkontoer. Kryptovalutaer er broen mellom smarttelefoner og bankkontoer, fordi kryptovalutaer gjør brukeren til sin egen bank.
Det er derfor betalingstjenesten M-Pesa har blitt stor i Øst-Afrika, der du betaler ved å sende en sms med penger du laster opp på penger hos fysiske forhandlere. M-Pesa er en god start, men vi tror at kryptovalutaer vil hjelpe flere til å ta det første skrittet mot å få sin første bankkonto.
Kryptovalutaer mangler den samme juridiske beskyttelsen som andre valutaer. Dette har gjort krypto til et reir for bedragere og svindlere. Ikke bare gjør det at folk mister investeringene sine, men det saboterer også omdømmet til hele kryptomarkedet som helhet. Mange krypto entusiaster som har spekulert i ukjente altcoins, har mistet alle beholdningene sine i løpet av noen dager eller til og med timer. Hold deg til kryptovalutaene med høyest markedsverdi for å unngå svindel.
Spørsmålet om kryptovalutaer skal reguleres eller ikke, deler krypto miljøet. Tilhengerne mener at et regulert kryptomarked skaper sikkerhet for investorer og er et realistisk skritt for at kryptovalutaer skal nå ut til mange. Motstanderne hevder at kryptovalutaer aldri var ment for en tredjepart som en stat, og at kryptomarkedet dermed kan bli mer usikkert.
Mange kryptovalutaer har ingen forhåndsbestemt mengde penger. Selv om utstederen av kryptovalutaen offisielt har sagt at det aldri vil bli trykket mer enn X antall mynter, er det ingenting som hindrer dem i å øke tilbudet. Når mer penger kommer i omløp, skapes det inflasjon. Dette er teknisk mulig fordi mange kryptovalutaer nå er mer sentraliserte enn desentraliserte.
Hvis du har en posisjon i en sentralisert mynt, er det en risiko for at utstederen vil øke pengemengden, noe som i praksis vil senke verdien av investeringen din. Dette er et vanlig problem – selv blant kryptovalutaer med høy markedskapitalisering. Hold deg til en desentralisert kryptovaluta som Bitcoin hvis du vil være sikker på å unngå inflasjon påvirket av tredjeparter.
De fleste som kjøper kryptovaluta, gjør det som en investering og har ingen intensjon om å bruke kryptovalutaen som betalingsmiddel i handel. I Norge og i resten av verden er aksepten for kryptovaluta som betalingsmiddel i næringslivet ekstremt lav. Det er fortsatt ett land som skiller seg ut, El Salvador, der Bitcoin er et lovlig betalingsmiddel.
Da Satoshi Nakamoto skapte Bitcoin, var tanken at den først og fremst skulle brukes som betalingsmiddel, ikke som et verdioppbevaringsmiddel, som er det viktigste bruksområdet i dag. Ethereum har imidlertid vist seg å være et svært populært betalingsmiddel på blokkjeden for å kjøre smart kontrakter takket være DeFi- og NFT-boomen. I 2021 huset Ethereum et høyere transaksjonsbeløp gjennom sin betalingskanal enn giganten Visa. Til tross for det er aksept fortsatt kjølig av butikker og bedrifter.
Kryptovalutaer styres på samme måte som edle metaller som gull og sølv. Den er helt og holdent diktert av tilbud og etterspørsel, avhengig av hvor mange som kjøper eller selger på et gitt tidspunkt. Kryptovalutaer styres ikke av en sentralbank, slik som den norske kronen eller euroen. Banken kan med andre ord ikke ha noen direkte innvirkning på kryptovalutaer med sin pengepolitikk.
På WeKrypto har vi en side der vi viser prisene på de mest populære kryptovalutaene: Kryptovaluta kurser i NOK, Kryptovaluta kurser i Euro og Kryptovaluta kurser i Dollar.
Hva er kryptovalutaer teknisk sett? Kryptovalutaer er basert på kryptografi. Kryptografi betyr at kommunikasjonen mellom to eller flere parter ikke kan leveres av en tredjepart. Hver gang vi sender en e-post, bruker vi kryptografiske funksjoner for å sikre at e-posten vår ikke havner i feil hender. Kryptografi gjør kommunikasjonen vår på Internett trygg. Når det er sagt, la oss snakke om blokkjeden.
Alle kryptovalutaer bruker en blokkjede. Større kryptovalutaer har gjerne sin egen blokkjede, mens mindre kryptovalutaer vanligvis bruker en eksisterende blokkjede uten å måtte bygge sin egen. Kryptovalutaer uten en blokkjede kalles token.
En blokkjede er en hovedbok med oversikt over alle transaksjoner i kryptovalutaen. Hovedboken er tilgjengelig for alle. Blokkjeden består av blokker som legoklosser stablet vertikalt, slik at det dannes en lang kjede av blokker – en blokkjede.
Hver blokk inneholder transaksjoner. Ulike kryptovalutaer har forskjellige størrelser på blokkene. Jo større blokken er, desto raskere er blokkjeden, men desto mindre sikker er den. Når en blokk er lagt inn i blokkjeden, blir transaksjonene lenket til hovedboken og kan ikke kanselleres eller endres. Dette gjør transaksjonene uforanderlige. Det betyr at ingen tredjepart, for eksempel en bank eller en myndighet, har mulighet til å tilbakekalle transaksjoner som allerede er lenket til blokkjeden.
En blokkjede ligner på mange måter på en database, om enn en desentralisert database. I motsetning til en tradisjonell database som brukes av banker, kan en desentralisert database ikke legge til eller slette transaksjoner. Derfor må det finnes regler som alle brukerne i blokkjeden er enige om, slik at nettverket kan styres kollektivt.
Dette konsensusregelsettet tvinger mennesker til å spille etter de samme reglene for første gang i historien på grunn av blokkjedens offentlige karakter. Likevel er alle konsensusmetoder basert på en form for markedsøkonomi der den som bidrar mest, får den høyeste belønningen.
Konsensus bestemmer hvordan nye mynter kommer i omløp, hvordan nettverket motvirker dobbeltbruk, og hvordan alle parter sammen styrer systemet på demokratisk vis. Det gjør det mulig for to fremmede å stole på hverandre i en transaksjon, selv om ingen person kontrollerer nettverket alene. Konsensus er nøkkelen til desentralisering i kryptovalutaer.
Det finnes flere ulike typer konsensusmetoder. Den mest populære kalles proof of work, som både Bitcoin og Ethereum bruker. Du kan lese mer om proof-of-work i vår guide som heter Hva er Bitcoin? De siste årene har proof-of-stake blitt stadig mer populært, takket være at det er en mer miljøvennlig konsensusmetode enn proof-of-work. Du kan lese mer om proof-of-stake i guiden vår, som heter Hva er Ethereum?
En kryptovaluta-transaksjon er en betaling mellom to forskjellige kryptolommebøker. Begrepet kryptolommebok er litt misvisende fordi kryptolommeboken er mer som en nøkkelring enn en lommebok. Du lagrer ikke kryptoene dine i lommeboken, men de er koblet til blokkjeden. Du bruker nøklene dine til å sende og motta kryptovalutaer.
En kryptolommebok består av en privat nøkkel og en offentlig nøkkel.
En privat nøkkel brukes til verifisering og til å sende kryptobetalinger. Den fungerer omtrent som en slags bank-ID som verifiserer at du har rett til kryptoen din.
En offentlig nøkkel brukes til å motta kryptobetalinger. Den offentlige nøkkelen oppretter en kryptoadresse basert på kryptovalutaen du bruker.
Hver kryptoadresse lagres offentlig i kryptovalutaens blokkjede. Den ligger ikke i kryptolommeboken. En kryptoadresse består av et langt tall og sifre.
I denne delen skal vi gi deg et lynkurs i noen av de mest populære kryptovalutaene på markedet akkurat nå. Vi har bevisst valgt å ikke ta med noen stablecoin, fordi de alle i utgangspunktet er identiske og ikke egner seg for nybegynnere. Med det sagt, la oss starte vårt intensive kurs.
Bitcoin ble grunnlagt av Satoshi Nakamoto i 2008 og gikk live i 2009. Bitcoin var ikke verdens første kryptovaluta som ble opprettet; kryptovalutaer har eksistert siden 1980-tallet. Likevel nådde disse tidlige kryptovalutaene aldri noen betydelig popularitet før Bitcoin. Dette skyldes at Bitcoin var den første som løste problemet med dobbeltbruk: en bruker kan ikke gjenbruke de samme myntene til nye transaksjoner de allerede har gått glipp av.
Ethereum ble opprettet av russisk-kanadiske Vitalik Buterin i 2013. Han utviklet Ethereum helt på egen hånd i en alder av 19 år, og fant raskt andre programmerere som var interessert i prosjektet. For å realisere prosjektet bestemte de seg for å hente inn risikokapital, og ble dermed en av de første kryptovalutaene i historien til å gjøre det. Ethereum ble lansert i 2015 og har siden 2018 ligget på andreplass etter Bitcoin når det gjelder markedsverdi.
Solana er, i likhet med Ethereum, en plattform som gir selskaper et økonomisk initiativ til å bygge applikasjoner og smartkontrakter. Det som skiller dem fra hverandre, er at Solana ikke er desentralisert. Selskapet bak Solana, The Solana Foundation, eier 60 % av nettverket og driver kryptovalutaen som en bedrift.
Det faktum at Solana er sentralisert har både fordeler og ulemper. Det gjør Solana til et raskere, billigere og mer skalerbart alternativ til Ethereum i bunnlaget. Men det går på bekostning av svekket sikkerhet og hyppige krasj som fører til at Solana går offline. Solana bruker konsensusmetoden proof-of-stake, som er et bedre miljøalternativ enn proof-of-work, som både Bitcoin og Ethereum bruker. Likevel har det vist seg at proof-of-stake ikke er like robust når det gjelder sikkerhet.
Dogecoin ble opprettet som en spøk, men har siden starten i 2013 vokst til å bli en av verdens største kryptovalutaer på markedet. Dogecoin er avledet fra internettmemet DOGE, som representerer hunderasen shiba. Selv om Dogecoin ble opprettet som en spøk, mener mange at den har et godt vekstpotensial, inkludert Tesla-grunnlegger Elon Musk.
Dogecoin har en struktur som er svært lik Bitcoin. Det er imidlertid to store forskjeller mellom dem. For det første er transaksjonshastigheten til Dogecoin 10 ganger raskere enn Bitcoin hvis du ser på basislaget. Dette fører igjen til sikkerhetsbrister og økt sentralisering. For det andre er det ingen maksimumsgrense for antall Dogecoins i omløp. I Bitcoin er det en hardkodet regel som sier at det kun kan opprettes 21 millioner Bitcoin. Dette gjør Dogecoin mangelfull som verdioppbevaring og bedre som betalingsmiddel.
En kryptovaluta er en digital valuta basert på blokkjedeteknologi. I motsetning til fiat-valutaer som SEK og USD utstedes ikke pengene av en sentralbank, noe som betyr at de fleste kryptovalutaer er basert på en form for desentralisering, om enn i varierende grad.
Det er vanskelig å spå om fremtiden. Når det er sagt, tror vi i WeKrypto at Bitcoin og blokkjeden vil spille en viktig rolle i fremtidens økonomi.
Ja, det er det. I Norge er det lovlig å bruke alle betalingsmidler så lenge motparten godtar dem. Du kan imidlertid ikke betale gjeld som skatt eller moms i kryptovaluta, det må gjøres i kroner.
En miner er en datamaskin som lager blokkene til blokkjeden ved å løse et tallpuslespill. Datamaskiner over hele verden konkurrerer om å løse puslespillet raskest. Vinneren belønnes med nye enheter av kryptovalutaer, for eksempel Bitcoin eller Ether.
Du registrerer enkelt kontoen din med BankID og får tilgang til et bredt utvalg av kryptovalutaer
73% av privatkunder taper penger når de kjøper CFDer
© 2024 WeKrypto
Ansvarsfraskrivelse: WeKrypto ("vi") er ikke en finansiell rådgiver. Innholdet på dette nettstedet skal ikke tolkes som investeringsrådgivning. Vi tar ikke ansvar for investeringsbeslutningene til våre besøkende. Alle investeringer er gjenstand for risiko. Vi er ikke ansvarlige for feilaktig fremstilling eller unøyaktighet av informasjonen på dette nettstedet.
